Gira og fyrverkeri.

Noen ba meg om å skrive om min hund Gira og hennes redsel for fyrverkeri. 😉

Gira er min lyse løwchentispe og hun ble reddere og reddere for fyrverkeri for hvert år som gikk. Til slutt var det så ille at hun ikke tisset fra 1330 på dagen til kl var 0400 tidlig 1 nyttårsdag. Det var ille å se henne så redd.

Hun var bare 4 år og begynte å bli problematisk redd. Jeg måtte gjøre noe. En fyrverkericd ble innkjøpt og jeg begynte å bruke den på kjøkkenet mens jeg lagde middag. Veldig lav lyd og Gira forsvant inn i stuen som et skudd. Jeg måtte  å miste fôrkuler på gulvet for å få lokket henne ut på kjøkkenet igjen. (damen er veldig glad i mat. 😉 )

Lyden øket jeg litt etter litt og etter det har nyttårsaften vært til å leve godt med. I fjor var hun ute og tisset ca 23 00 og det var ingen bekymringer. Nå  kommer både hun og sønnen styrtende hvis de hører at det er fyrverkeri på gang. Kanskje det er mat å få? 😀

Her er sønnen hennes da han var ca 10 uker. Han er fortsatt helt ubesværet av raketter.

Sommersveis. :-)

Ja nå har det vært stille herifra leeeeenge. Gira startet jo med rare anfall i slutten av november og 2o februar så vred jeg kneet mitt og ødela det sånn passe. Så fortsatte jakten på en diagnose på Gira og når den var vel i havn så fortsatte jakten med en diagnose på meg….. Jeg endte opp med en operasjon i kneet 9 april og da ble menisken sydd.
Har vært en passe lang reise etterpå men nå kan jeg i hvertfall tusle rundt inne med alt fra to til ingen krykker og kan sitte med benet ned i stunder av gangen uten at det dunker pga hevelse.

Så nå – var det Chappats tur. Han skulle få et lenge trengt bad – og etter mange ukers manglende greing etter operasjonen- så skulle han få en kort sommersveis først.

Her kommer et lite før -bilde:

Før sommerfrisyren 🙂

Lang pels, mye floker og i det hele tatt ustelt. Dakar.

Mannen tro til som moralsk støtte til både Chappat og meg og det var bra tror jeg. Vi brukte hele dagen – bare avbrutt med en liten pause for å spise litt og ha benet opp.

Nå er han gjennomgredd, glattbarbert på magen og i armhuler, kort på ryggen og på ørene og nå kan man tilogmed se øynene hans. 😉

Kort overalt -sa ikke vakkert- men kort!

Håper bare det er kort nok til at det ikke er så veldig jobb å holde det i orden.

Fjeset hans derimot- det er pent. 🙂

Vakre øyne på den gutten. 🙂

-0g veldig korte ører! 😀

For de som lurer så har Gira fortsatt anfall. Mye sjeldnere. Sist så hadde hun et anfall to dager på rad men kan ikke huske når det var… hvertfall en uke siden tror jeg. Da hadde det gått en uke 14 dager siden hun hadde anfall før dér igjen.

Så når benet mitt virker så får vi se om ikke vi kan få trent litt igjen. 🙂

Løpetid igjen. ;-)

Jepp nå er det fest her. Har ventet på den en stund, Chappat er ivrig til å snuse og i går hilste vi på en hannhund vi kjenner og han sang arier da han fikk snusen av Gira…. Nero pleier å ha snusen for sånt.

Under middagen idag ble jeg sikker på at hun var igang og sjekket med tørkepapir og jadda. På med tispetruse og så telle dager. Det er 3 uker å 2 dager til stevnet i Asker så da kan vi melde på der. Hurra. 😀 Var sikker på at hun kom til å få løpetid  sånn at det ikke var noen vits i å melde på.

Måtte også sjekke tilbake til når hun hadde løpetid forrige gang – er jo lett å sjekke i bloggen her- og det er 8 mnd siden ganske nøyaktig. Ikke værst. Da håper jeg hun er tilbake i 8mnds sykluser. Er jo ikke så altfor ofte i det minste.

Vakre Chappatgutten. Isabellas bilde 🙂

Nå er det skilt i forskjellige rom og det synes begge er fryktelig trist. Gira og jeg er på kjøkkenet og Chappat står rett på utsiden av skillestabelen i døra inn til stuen. Trappegrinden er innkjøpt men må moteres opp og det var litt mikk skjønte jeg. Gemalen er sjuk så da får det vente litt. Kanskje jeg hiver meg over det på søndag. 😉

Så da er det bare å lene seg tilbake og håpe at de neste tre ukene går fort… 😉

Helt utenom hund: Ferie og skogbrann på Samos

Her kommer et innlegg som faktisk  har intet med hund at gjøre. Har bare litt behov for å dele bilder og film med folk som jeg ikke ser til daglig.

Vi har akkurat kommet hjem fra ferie på Samos. Det var familien vår + 2 av Joakims kompiser (en tredje kompis hadde reist hjem for han var bare 1. uka).

Mann og yngste sønn og den våkne Joakimkkompisen Johan var  på vei fra en flott – men altfor lang- (jeg innrømmer det!!!) gåtur til og fra en taverna jeg hadde fått anbefalt. På vei derifra så vi skyen ved Kerkis (navnet på fjellet) som hadde en ekstra touch når det gjaldt farge…

Litt for mørk denne skyen til at det er greit...

Ikke noe godt tegn. Nå er det 4. gangen vi er på Samos siden 2003 så visste at dette høyst sannsynlig var en skogbrann..

Dagen har stått i Hundenes tegn. ;-)

Lørdag og og her har det vært hunder opp og i mente hele dagen. Supert. 😀

Først fikk vi besøk av Liv som hadde med seg Kikki og Cora. Sistnevnte er en 11 uker gamel løwchenvalp. Det var litt av en tøffing for meg som er vandt til pingleChappat. 🙂

Skikkelig trollunge 🙂

Chappat var seg selv lik og syntes detta var en skikkelig ekkel liten sak som fulgte etter ham etter beste evne.

… plutselig gikk luften bare ut av henne. Så da la hun seg til lading.

Cora ligger til lading

Fordelen med ladepauser er at de virker. Man blir skikkelig pigg igjen. Og når Chappat har blitt varmere i trøya så kan det jo bli riktig hyggelig. 😀

Så avsluttet vi økten med litt lydighetstrening. Fellessitten ble raskt til dekk hos de to som egentlig vet forskjell på sitt og dekk…. 😉

Gruppebilde. 🙂

Så var det ikke lange stunden før vi fikk Lise og Alto på besøk. Måtte flire da jeg Chappat så Lise for gjensynsgleden var stor! Han har ikke glemt at det er Lise og David (Lises sønn) som passet han ett døgn i mai og som tok han med på sitt første -og hittil eneste- spor.

Stor gjensynsglede

- og den var gjensidig. 🙂

Trenger sikkert ikke å nevne det,- men nå er det to 4bente som ligger helt slått ut her. Vel fornøyde med dagens aktiviteter. 😀

Vakre bilder

Jeg må bare skryte av Isabella. Hun var også med på kurset på Kronbacken med Anne-Lise og hun tilbragte store delen av «fritiden» liggende på magen klar til å skyte gode bilder av alle våre kjære.

Her er to blinkskudd av våre. 😀

Gira

Chappat

Jeg er så imponert!!! Trenger noen en god hundefotograf så kan jeg anbefale Isabella på det varmeste. 😀

Da var det Chappats sin tur…. ;-D

Chappat har sett ut som hei-kom-og-hjelp-meg i lang tid.  Han har virkelig levd opp til navet sitt Bulldog-Jerver. Forlabbene har jo aldri vært klippet «på midten» sånn at han har jo hatt schvæære jervelabber som tasser når han går..

Bulldog-Jerver

Giras store bli-ny-dag.

Lørdag var det bestemt – da skulle både Gira og jeg til pers. Det var på høy tid med bad, vask og føn. Hildrande du som hun så ut!

Fysjom som hun så ut.

Og så et nærbilde av elendigheten…

Møkkete og fæl.

Det eneste som er positivt med denne pelsen er at det så absolutt er rom for bedring! 😉

Finnmarksløpet.

Jeg har vært i Alta i helgen på kurs sammen med Eukanuba og fått oppleve litt av hvert.

Fredagen besøkte vi bla Robert Sørlie på campingplassen og hvor han bodde for dagen og hilste på hundene hans. Fasinerende spinkle men med stort kosebehov og veldig snille. Stort sett blandinger av all verdens trekk og fuglehunder og noen med brune øyne, andre gule og noen med en utrolig blåfarge.

Vi var også en tur innom ishotellet for en omvisning. Makan til stemingsfull opplevelse.

Inngangspartiet

Er man i Alta på vinteren så ta en tur og sjekk. Absolutt en opplevelse.

Lørdag hadde vi fri nok til å se på startene av finnmarksløpet. Vi var utrolig heldige med været -vindstille og full sol.
Showstarten gikk i Alta sentrum – rett utenfor hotellet- så det kunne ikke vært enklere. Det var masse tilskuere og stor steming.

Nina Skramstad showstart Finnmarksløpet 2010

Den «ekte» starten skulle være på elven ved ishotellet og dette bildet er tatt fra bussen på broen over elven.

Enda har ikke alle spannene kommet inn fra showstarten ennå.

Her kommer det en liten stemingsrapport fra før start…

Så forsvant de ut i villmarken én etter én.

Til sist var det tomt og stille og det eneste som var igjen var noen handler-biler og alle tjoringsstokkene i isen.

Tomt og stille

Nå er jeg vel hjemme igjen og følger spent med på finnmarkslopet.no, sled.no og kynndalenhuskie.no. Takk for turen. 🙂

Ny blogg.

Jeg har jobbet litt med en ny hjemmeside/blogg for jobben. Nå står det litt forskjellige der så dere er hjertlig velkommen inn for å titte. Tilbakemeldinger mottas med glede. 😉

dyrebutikkennoasark.wordpress.com