Archive for januar 2012

Nytt anfall 28. jan

28.01.12

Dette begynner å bli deprimerende lesning men jeg vil ha det som logg for eget bruk.

Ute på tur, klokken ca 1515, har på dekken, -2/3 grader, løse, på vei til det hvite huset ved elven, hun jager C og sprinter lykkelig. Så blir hun skev og litt sjanglete, jager C. (dvs full gass) igjen mens hun har anfall- stopper opp og sjangler og jeg plukker henne opp for at hun ikke skal fryse labbene av seg mens det går over… Tok ikke tiden men omtrent samme varighet som de foregående.
Mannens konklusjon var konsis: Hun trenger blodtrykksdempende!

Anfall 25 januar

27.01.12

11. dager siden sist.

Gikk tur dagen før rundt Jarmyra og da løp hun løs og koste seg verre med å jakte på Chappat. Virket litt sliten etter en runde men hun har ikke fått så mye trening så det er ikke så rart…

Hadde middagsselskap og hun sto og maste på meg – sånn som hun gjør innimellom og vi har bare kalt det «frust» …. – så K. tok henne med ut bare for å tisse. Vel inne igjen så maste hun litt til-eldste sønn kom hjem og så kom anfallet. Klokket det til 7 min ca. Tar noen sekunder før jeg er sikker på at hun har anfall og så er det noen sekunder på slutten hvor jeg er usikker på om det er over- men midttiden er ca 7 min. Klokken var ca 1815.

Hadde ikke stresset noe voldsomt direkte på forhånd. Brukte ikke dekken eller noe sånt da hun var ute men hun var jo bare ute 2 min….

Etterpå var hun like fin. Så gikk jeg ut en tur og da jeg kom tibake – rundt 2200 – så sto hun og Chappat ved trappegrinden og var yre av glede.
Jeg tok henne ut i gangen og satte på henne dekken for å gå ut men da kom det et nytt anfall. Det varte hvertfall 7 min og 30 sek. Bar henne inn i sofaen så satt vi der til det gikk over. Så ut i gangen igjen for å sette på dekkenet igjen så vi kunne ta den turen vi skulle……

Jaja det var to anfall på samme dag. 😦

En uke og 1 dag siden anfall

22.01.12

Her har det skjedd forsåvidt lite men på en måte så skjer det mye like vel.
Hver dag uten anfall er en seier.

.

Vi forebygger så godt vi kan og bruker både genser og dekken når vi er ute på tur. I tillegg til potesokker etter beste evne. 😉

Bilde

Første punktet er den herlige genseren i alpakkaull – og ettersom den er høyhalset så passer den jo ekstra bra med glattbarbert nakke.

Bilde

Når man kombinerer det med dekken og  potesokker i ville farger – fordel: lette å finne når de mistes- så ser hun ut som et ferdigpyntet amerikansk juletre. 😉

Bilde

Det forhindrer ikke full fart og moro. Hjertet fryder seg når hun vil leke sisten og virkelig setter opp dampen.

Bilde

Vakre snøjenta. 🙂 Er så glad for at medisin i kjøtt fra vom og hundemat går ned på høykant. Mye bedre for alle parter enn det styret vi hadde de første dagene…

Løwchen i snø

Snøbjørn

Må ha med et bilde av den svarte også. Han trenger verken dekken eller sokker… 😉

Dyrlege Helle fra Jeløya har ringt. Hun har lagt ut Gira som en case på en form for dyrlegeweb hvis jeg skjønte det riktig. Der har hun fått ett svar og vi skal avgårde for å ta noen blodprøver. For å sikre at det ikke kommer av noen parasitter som kan gi sånne symptomer. Disse blodprøvene kan vi ta hos dyrlegen her. Blir jo spennende. 🙂

Uansett: ingen anfall hittil idag og håper vi klarer å slå forrige runde som var 9 dager- og det er det i morgen. Krysser fingre for ny rekord. 😉

Nytt anfall

14.01.12

Nå er det 1 uke og 2 dager siden forrige anfall – og akkurat en uke siden hun fikk sin første dose medisindose.

Bruker dette som notatbok for meg selv i forhold til disse anfallene. Må prøve å se om jeg kan finne noen fellesnevner.

Først så oppdaget jeg at hun hadde tisset i sengen til en sønn igjen. Er 3. gangen hun gjør etter at hun begynte å få anfall men har aldri gjort det før.
Jeg tørket og sønn forberedte medisindosen hennes. Sendte henne ut i hagen for å tisse sånn at ikke hun skulle oppfatte medisinsnadderet som belønning for å tisse.

Hadde akkurat satt ned maten hennes da jeg hørte rare labbebevegelse-lyder igjen. Sjekket og joda – bred bakbensstilling og en forlabb opp i været. Men slikke skålen gjorde hun! Støttet henne mens hun spiste og kom ikke på at jeg skulle ta tiden på anfallet før det var godt igjang…. Tipper at det varte en 3-4 min.

Da det var slutt lå hun i fanget i noen få min før hun hoppet ned og tygget litt på bein. Har drukket litt vann men virker ikke supertørst. Har ikke villet ut men kanskje ikke så rart siden hun tisset to ganger før det begynte?
Har lært at veldig mange epilepsihunder tisser på seg under anfall eller må ut å tisse med en gang det er over. Kanskje Gira blir kjempetissetrengt rett før anfallet kommer ? Kanskje det forklarer sengetissingen hennes?

Da blir det telefon til Jeløya på mandag i hvertfall…. 😦

Da er vi igang med medisinering.

07.01.12

Etter en bomtur til ett apotek så ringte de rundt og fant ett som hadde den medisinen som Gira skal ha. Kostet bare 735,- eller noe sånt???!? Varer lenge da- får være trøsten.

Har bestemt at det er 0925 og 2125 som er medisintid. Tidlig nok til at jeg rekker det før jobb og sent nok til at jeg kan sove litt lenger i helgene. Mye som skal taes hensyn til. 😉

Løwchen tispe

Vakre Gira

Fikk målt opp riktig dose i sprøyte og skulle sprøyte inn i munnen hennes. Burde ikke være noe problem. 😉 Det smakte ikke godt kan jeg si. Det var det ikke tvil om.

Er spent på om leverposteien i etterkant overveide den ikke fullt så populære sprøyten.  Det vil tiden vise.

Hun går nå rundt med en buff rundt halsen så nå er hun ikke så rød lenger.

Eukanuba buff

Fine buffen sin det. 😉

Ingen anfall idag heller -2. på rad- så da får vi se hvordan det går i morgen. 😉

MR på Jeløya dyreklinikk

06.01.12

Enda vi fikk time fort så har de to ventedagene vært lange.

Vi hadde time kl 13 og vi ankom 1240. Gikk en tur på jordet nedenfor og Gira fikk være løs. Koste seg veldig med galopp og halen opp og bare solskinn. 🙂

Vel inne så tok de en grundig nevrologisk undersøkelse og den besto hun med glans. Etter en prat om muligheten for å ikke finne noen diagnose – selv etter MR – så fikk hun likegladssprøyte. Jeg satte meg på gulvet og når den begynte å virke så kom hun tuslende og la seg til å sove i fanget mitt.
En herremann kom og hentet henne og bar henne inn til undersøkelse. Jeg fikk ikke være med. Estimert tid var 1,5 time.
Etter en time så kom Helle – dyrlegen «vår» og fortalte at de hold på ennå men ettersom hun sluttet kl 15 så ville hun bare fortelle at hittil så hadde de ikke funnet noe- og at Marianne skulle overta oss. 😉

Etter 1,5 time så ringte den dyktige damen bak skranken inn for å sjekke ståa og da ville de ta en spinalprøve av hjernevæsken (oppfattet jeg det som) og det tok en halvtime til.
To timer etter at de startet så fikk jeg et rom og ei jente kom bærende på en sovende Gira. Satt med henne i fanget til å hun våknet.

hund våkner av narkose

Rimelig trøtt Girajente

 

Marianne kom inn og forklarte etter beste evne. Jeg kjenner at jeg er et typisk seminardeltager og tror bare jeg sitter igjen med de obigatoriske 20% av det hun sa…

Jeg oppfattet det som at de ikke har funnet noe spesifikke funn verken på MR eller i spinalprøven men at de skal gå over en gang til på mandag og sjekke enda nøyere.
Ettersom de ikke vet hva det er eller hva det kommer av så trenger vi å behandle anfallene og da prøver vi epilepsimedisin.
Får en ny variant som skal være lettere å slutte med og så får vi se hvordan det går.

Vi kom hjem rundt 1830 så en rimelig lang dag. Gira skal ta det med ro og har sannsynligvis vondt i hodet en ukes tid. Tror hun sov når dyrlegen sa det for etter 5 min med lading hjemme så heiv hun seg over et tyggebein.

hund og tyggebein

Tygging er viktig - alltid uansett. 😉

 

Kan ikke skjønne at ikke det må knake bra i et vondt hode??

Siste nytt i hårsveis. 😉

Bare for å si det- hun var egentlig helt hvit og fin i huden -bortsett fra en liten rød prikk- men så satte hun seg ned og klødde seg. :-/

Planen for i morgen er å skaffe medisin og begynne med den i morgen kveld. Så er det bare å vente å se.

Gira er syk.

04.01.12

I en periode nå så har Gira fått noen rare type «anfall».
Litt varierende hvordan de er men som oftest blir hun skjev i kroppen og løfter opp en labb. Andre ganger er det som om bakparten mister «kontakt» med ryggen sånn at den «sklir» bakover og beinføringen blir stiv og bredbent. Ser ut som om hun har gjort i buksa.
Disse anfallene varer noen minutter, hun er kontaktbar, tisser ikke på seg – og virker ikke som hun har vondt. Hun er nok redd og vil gjerne at jeg skal løfte henne opp.

Når anfallet er over så er hun like pigg helt til neste gang.

Det kan gå en uke hvor hun er anfallsfri og så er det dager som i går hvor hun hadde fler… 😦

I går skulle vi trene og da fikk hun fler runder etterhverandre og hvertfall ene gangen så satt hun og nikket med hodet også. Kunne ikke se det idag men i går var det ikke tvil.

Hun fikk et anfall mens jeg sto og lagde middag idag – hun gikk forbi meg og da så jeg at bakparten ikke var med igjen. For første gangen – som jeg har sett i det minste- så gikk hun å la seg under et anfall.

Jeg hentet kamera og dere kan sikkert ikke se at hun er dårlig før på slutten av filmen. Da skjønner dere hva jeg mener.

Innspill taes imot med takk.

Vi har time til MR – vet ikke hva man kan finne med MR engang jeg- på fredag så det er bare å vente.