Julen har tatt meg.

Her går det usedvanlig tregt med oppdateringer.  Beklager det.

Nå er det -13 grader ute og kameraet knirker når jeg har det med ut. Tror jeg skal vente litt med det til det kanskje blir mildere.

Begge har det bra. Nå spinner de rundt i snøen ute og i går var vi på lang tur og da hadde jeg to hunder som hoppet på tre ben da vi nærmet oss hjemme. Gira stiller seg opp og vil ha hjelp til å bli kvitt isklumpen mellom tråputene mens herr Pinglepyse hyyyyyylte da jeg prøvde. Pinlig. Alle ungene fra skolen og damer med barnevogner snudde seg og lurte på hvorfor jeg var så slem med den lille tassen…. så da fikk han hinke på tre ben hjem.

Jeg har litt snøbasefilm men den må settes litt sammen og aner ikke når jeg skal få tid til det.. eller pytt. Jeg legger ut en jeg. Med dødtid og alt. 😉

Stikkord:

3 kommentar to “Julen har tatt meg.”

  1. Christine Says:

    Passer kanskje ikke å spørre på dette emnet, men gjør det likevel 🙂
    Jeg har lyst å begynne med aportering med Costa, men hvordan er den beste måten å begynne?
    Hun liker å løpe etter baller o.l. og komme tilbake med det.
    Er en tre-aport, tenkte jeg skulle begynne med det, for metall-aporten var så syr 😛

    • Maria Says:

      Klart du kan apportere med Costa. Metallapport er uansett ikke så lurt å begynne med kanskje for ofte så liker de den ikke… Gira feks liker den bare når Chappat er i nærheten og kunne tenkes å stjele den. 😉

      Apportbukk av tre er heller ikke så morsom og ikke er det lov å tygge på dem heller… egentlig. Hvis du ikke skal konkurrere så hadde jeg kanskje lært Costa «tapt apport»? Er ikke noen konkurranseøvelse – tror jeg?- men bruker den hjemme til alt jeg har mistet eller som jeg vil at Gira skal hente og ta med seg. Funker kjempefint på feks mistede hansker eller sånne ting.
      Da leker jeg feks med en hanske eller vott som ikke er så farlig hvis hun ødelegger og kaster den litt avgårde og så flyr hun etter og kommer tilbake igjen. Så kan jeg miste den på tur. Når hun ikke ser og så peker jeg bakover hvor vi kom fra – første gangen er det kanskje det er lurt at hun ser den- og sier tapt apport. Da er det julekvelden og full fest når hun kommer tilbake med den. Etter hvert kan du miste både slik og sånn. Reklame er en fin ting å miste ved postkassen etter at du har holdt i den.
      Nøkler er en ekkel ting å miste for det er metall igjen… 😉

      Det er alltid hyggelig med tilbakemeldinger her Christine så bare spør ivei og så håper jeg at jeg klarer å svare lurt på noe. Vet ikke om det akkurat var dette du var ute etter? hvordan går det med kloklippen?

  2. Christine Says:

    Takker for svar 🙂 det der kan bli supert om jeg mister noe på gulvet å ikke får tak i det 🙂

    Kloklpippen går det sånn passe med, hun liker det ikke. Går litt opp og ned. En gang kan det være greit å ta på labben og neglen, mens andre ganger er det ikke greit i det hele tatt. Har ikke prøvd å klippe ennå, for så fort hun ser klotanga blir hun gæ’ærn. Og prøver å stikke av. 😦 men vi jobber med det 😉

Legg igjen en kommentar