Ute på tur, klokken ca 1515, har på dekken, -2/3 grader, løse, på vei til det hvite huset ved elven, hun jager C og sprinter lykkelig. Så blir hun skev og litt sjanglete, jager C. (dvs full gass) igjen mens hun har anfall- stopper opp og sjangler og jeg plukker henne opp for at hun ikke skal fryse labbene av seg mens det går over… Tok ikke tiden men omtrent samme varighet som de foregående.
Mannens konklusjon var konsis: Hun trenger blodtrykksdempende!

Gikk tur dagen før rundt Jarmyra og da løp hun løs og koste seg verre med å jakte på Chappat. Virket litt sliten etter en runde men hun har ikke fått så mye trening så det er ikke så rart…

Hadde middagsselskap og hun sto og maste på meg – sånn som hun gjør innimellom og vi har bare kalt det “frust” …. – så K. tok henne med ut bare for å tisse. Vel inne igjen så maste hun litt til-eldste sønn kom hjem og så kom anfallet. Klokket det til 7 min ca. Tar noen sekunder før jeg er sikker på at hun har anfall og så er det noen sekunder på slutten hvor jeg er usikker på om det er over- men midttiden er ca 7 min. Klokken var ca 1815.

Hadde ikke stresset noe voldsomt direkte på forhånd. Brukte ikke dekken eller noe sånt da hun var ute men hun var jo bare ute 2 min….

Etterpå var hun like fin. Så gikk jeg ut en tur og da jeg kom tibake – rundt 2200 – så sto hun og Chappat ved trappegrinden og var yre av glede.
Jeg tok henne ut i gangen og satte på henne dekken for å gå ut men da kom det et nytt anfall. Det varte hvertfall 7 min og 30 sek. Bar henne inn i sofaen så satt vi der til det gikk over. Så ut i gangen igjen for å sette på dekkenet igjen så vi kunne ta den turen vi skulle……

Jaja det var to anfall på samme dag.

.

Vi forebygger så godt vi kan og bruker både genser og dekken når vi er ute på tur. I tillegg til potesokker etter beste evne.

Første punktet er den herlige genseren i alpakkaull – og ettersom den er høyhalset så passer den jo ekstra bra med glattbarbert nakke.

Når man kombinerer det med dekken og  potesokker i ville farger – fordel: lette å finne når de mistes- så ser hun ut som et ferdigpyntet amerikansk juletre.

Det forhindrer ikke full fart og moro. Hjertet fryder seg når hun vil leke sisten og virkelig setter opp dampen.

Vakre snøjenta. Er så glad for at medisin i kjøtt fra vom og hundemat går ned på høykant. Mye bedre for alle parter enn det styret vi hadde de første dagene…

Snøbjørn

Må ha med et bilde av den svarte også. Han trenger verken dekken eller sokker…

Dyrlege Helle fra Jeløya har ringt. Hun har lagt ut Gira som en case på en form for dyrlegeweb hvis jeg skjønte det riktig. Der har hun fått ett svar og vi skal avgårde for å ta noen blodprøver. For å sikre at det ikke kommer av noen parasitter som kan gi sånne symptomer. Disse blodprøvene kan vi ta hos dyrlegen her. Blir jo spennende.

Uansett: ingen anfall hittil idag og håper vi klarer å slå forrige runde som var 9 dager- og det er det i morgen. Krysser fingre for ny rekord.

Bruker dette som notatbok for meg selv i forhold til disse anfallene. Må prøve å se om jeg kan finne noen fellesnevner.

Først så oppdaget jeg at hun hadde tisset i sengen til en sønn igjen. Er 3. gangen hun gjør etter at hun begynte å få anfall men har aldri gjort det før.
Jeg tørket og sønn forberedte medisindosen hennes. Sendte henne ut i hagen for å tisse sånn at ikke hun skulle oppfatte medisinsnadderet som belønning for å tisse.

Hadde akkurat satt ned maten hennes da jeg hørte rare labbebevegelse-lyder igjen. Sjekket og joda – bred bakbensstilling og en forlabb opp i været. Men slikke skålen gjorde hun! Støttet henne mens hun spiste og kom ikke på at jeg skulle ta tiden på anfallet før det var godt igjang…. Tipper at det varte en 3-4 min.

Da det var slutt lå hun i fanget i noen få min før hun hoppet ned og tygget litt på bein. Har drukket litt vann men virker ikke supertørst. Har ikke villet ut men kanskje ikke så rart siden hun tisset to ganger før det begynte?
Har lært at veldig mange epilepsihunder tisser på seg under anfall eller må ut å tisse med en gang det er over. Kanskje Gira blir kjempetissetrengt rett før anfallet kommer ? Kanskje det forklarer sengetissingen hennes?

Da blir det telefon til Jeløya på mandag i hvertfall….

Har bestemt at det er 0925 og 2125 som er medisintid. Tidlig nok til at jeg rekker det før jobb og sent nok til at jeg kan sove litt lenger i helgene. Mye som skal taes hensyn til.

Vakre Gira

Fikk målt opp riktig dose i sprøyte og skulle sprøyte inn i munnen hennes. Burde ikke være noe problem. Det smakte ikke godt kan jeg si. Det var det ikke tvil om.

Er spent på om leverposteien i etterkant overveide den ikke fullt så populære sprøyten.  Det vil tiden vise.

Hun går nå rundt med en buff rundt halsen så nå er hun ikke så rød lenger.

Fine buffen sin det.

Ingen anfall idag heller -2. på rad- så da får vi se hvordan det går i morgen.

Vi hadde time kl 13 og vi ankom 1240. Gikk en tur på jordet nedenfor og Gira fikk være løs. Koste seg veldig med galopp og halen opp og bare solskinn.

Vel inne så tok de en grundig nevrologisk undersøkelse og den besto hun med glans. Etter en prat om muligheten for å ikke finne noen diagnose – selv etter MR – så fikk hun likegladssprøyte. Jeg satte meg på gulvet og når den begynte å virke så kom hun tuslende og la seg til å sove i fanget mitt.
En herremann kom og hentet henne og bar henne inn til undersøkelse. Jeg fikk ikke være med. Estimert tid var 1,5 time.
Etter en time så kom Helle – dyrlegen “vår” og fortalte at de hold på ennå men ettersom hun sluttet kl 15 så ville hun bare fortelle at hittil så hadde de ikke funnet noe- og at Marianne skulle overta oss.

Etter 1,5 time så ringte den dyktige damen bak skranken inn for å sjekke ståa og da ville de ta en spinalprøve av hjernevæsken (oppfattet jeg det som) og det tok en halvtime til.
To timer etter at de startet så fikk jeg et rom og ei jente kom bærende på en sovende Gira. Satt med henne i fanget til å hun våknet.

Rimelig trøtt Girajente

Marianne kom inn og forklarte etter beste evne. Jeg kjenner at jeg er et typisk seminardeltager og tror bare jeg sitter igjen med de obigatoriske 20% av det hun sa…

Jeg oppfattet det som at de ikke har funnet noe spesifikke funn verken på MR eller i spinalprøven men at de skal gå over en gang til på mandag og sjekke enda nøyere.
Ettersom de ikke vet hva det er eller hva det kommer av så trenger vi å behandle anfallene og da prøver vi epilepsimedisin.
Får en ny variant som skal være lettere å slutte med og så får vi se hvordan det går.

Vi kom hjem rundt 1830 så en rimelig lang dag. Gira skal ta det med ro og har sannsynligvis vondt i hodet en ukes tid. Tror hun sov når dyrlegen sa det for etter 5 min med lading hjemme så heiv hun seg over et tyggebein.

Tygging er viktig - alltid uansett.

Kan ikke skjønne at ikke det må knake bra i et vondt hode??

Siste nytt i hårsveis.

Bare for å si det- hun var egentlig helt hvit og fin i huden -bortsett fra en liten rød prikk- men så satte hun seg ned og klødde seg. :-/

Planen for i morgen er å skaffe medisin og begynne med den i morgen kveld. Så er det bare å vente å se.

Når anfallet er over så er hun like pigg helt til neste gang.

Det kan gå en uke hvor hun er anfallsfri og så er det dager som i går hvor hun hadde fler…

I går skulle vi trene og da fikk hun fler runder etterhverandre og hvertfall ene gangen så satt hun og nikket med hodet også. Kunne ikke se det idag men i går var det ikke tvil.

Hun fikk et anfall mens jeg sto og lagde middag idag – hun gikk forbi meg og da så jeg at bakparten ikke var med igjen. For første gangen – som jeg har sett i det minste- så gikk hun å la seg under et anfall.

Jeg hentet kamera og dere kan sikkert ikke se at hun er dårlig før på slutten av filmen. Da skjønner dere hva jeg mener.

Innspill taes imot med takk.

Vi har time til MR – vet ikke hva man kan finne med MR engang jeg- på fredag så det er bare å vente.

Tenkte i hvertfall at de skulle ta det med ro idag… så fant ut at jeg skulle rydde i hundesekken. Den var spredd delvis ut over hele bilen etter treningen på tirsdag -hvor jeg måtte trå til med lommelykt for å finne metallapporten -og tømte sekken utover etter hvert som jeg jobbet meg nedover i materien….

Så hva befinner seg i en hundesekk som ikke er tømt på en *kremt* god stund?

Utrolig hva som får plass i en sekk..

Her var det lydighetsreglement for alle klassen i 3 eks… Dvs masse! ark hvor faktisk bare det siste setter er det som er gyldig… 3 store apportbukker, 1 liten,1 metallapport, 4 caps´er, mange lange sokker med hull i, 2 go´bit skåler, en mengde leker med og uten lyd og med og uten tau å dra i, 2 lange sokker med baller i, 3 lydighets”dagbøker”, en kopp med skje og en pose kakaopulver som har ligget der i 3 år tror jeg.., regntøy, sitteunderlag, en meeeeeeengde godbiter av forskjellige art, hansker, myggsprayer, paracet, nesetørk, hårspenne(fra den tiden jeg hadde lenger hår), klikkere, nål til startnr, 1 neseprøve, startnr holder til arm, utstillingsbånd,bærsjeposer,musematter, kulepenner,blyant og ringtau. Jadda. Og dette er bare det jeg husker.

Åååå der var det mye moro!

Etter å ha kastet en halv telefonkatalog med regelverk, ringtau, sokker med hull som Chappat har vokst ifra og så videre…. 2 apportbukker og 3 caps´er  bla er tatt ut og lagt til side… Vi kommer ikke til å trene apportdirigering med det første- så har sekken blitt utrooolig mye lettere! NÅ er det kanskje håp om å finne metallapporten uten å tømme sekken først og atpåtil måtte bruke lommelykt…

Hunder er vært i ro og jeg har fått ryddig bil og sekk. Herlig.

Denne har jeg “tenkt” igjennom i hodet og har etterhvert landet på at jeg gjorde feil allerede under Fri ved Foten. Filmen har vist meg at Gira hoppet opp litt utålmodig bak meg og etterpå ristet hun seg. Jeg oppfattet ingen av delene – bare at jeg trodde hun hang litt etter. Dette stresset meg sikkert litt så når dommeren sier venstre om så tar jeg venstre om holdt!?!?! *himle* Dommern spør hvorfor jeg stoppet – han hadde jo ikke bedt meg om det? så skvetter jeg framover og Gira tar det som fri og tjohei.
Jeg trodde jeg belønnet henne som vanlig og at jeg ikke endret meg på noen måte men spørs nok om jeg ikke har heist skuldrene enda mer? Dekk under marsj har vært helt upåklagelige i det siste- kan ikke huske at hun ikke har lagt seg ned siden juni…

Andre tabben jeg gjorde var det mannen min som så da han kikket på videoen. “Du må jo ikke gi apportbokken til ringlederen sånn at Gira ser det??? Det er jo dit hun vil hele tiden etterpå? ” og det hadde han jo rett i. Så da har jeg lært meg dét. *check*

Er det andre som ser andre ting så kom gjerne med tilbakemeldinger. ER greit å slippe å gjøre samme feilene om igjen.

Fellesdekk 2 min skult fører: 8,5 (husker ikke hva han trakk for – men ikke lyd)
Fri ved foten: 8
Dekk under marsj: 0
Innkalling fra sitt med stå: 5
Stå under marsj: 8,5
Ruta: 0
Apportering: 6
Fritt hopp over hinder med sitt: 9 (satte seg litt sakte på andre siden)
Avstand:8
Helhet:7,5

Med 0 forhåpninger gikk jeg etterhvert inn i ringen – i enda mere regn- med Chappat. Første øvelse er tannvisning og den har jeg intenstrent med noen få personer noen få ganger. Men kryss i taket – Chappat satt helt stille og fikk 10.

Neste øvelse var fellesdekk og den regnet jeg med som bankers- hvis han først la seg ned i regnværet. Jammen klasket han i bakken og jeg gikk i fra. Så med stigende engstelse at han snuuuuuste mer og mer i gresset – både ene og andre veien. Til slutt reiste han seg opp – tittet på nabohunden – og satte seg igjen på samme plassen med fronten mot meg. En annen hund kom i full spiker til sin eier men utrolig nok ble Spinnvillen sittende…. Tilbake igjen og utgangsposisjon ga seg i grunnen selv… og karakteren ble 0. Jeg var i grunnen strålende fornøyd med at han tross alt ble sittende og ikke kom i 100 etter den andre bikkja.

Ut av ringen igjen og inn i bilen igjen. Tok ut en god stund før vår tur tur og varmet opp med lineføring, masse stå under marsj og dekker. Dekkene var treeeeeeege eller ikke tilstedværende uten at jeg ledet med godis. “Fyttikatta så vått og kaldt i gresset”.

Inn i ringen og vi var igang.

Vi fikk 9 på lineføringen.

Dekk fra holdt bli ikke filmet men gikk greit. La seg litt skjevt og vi fikk 8.

Hadde en dobbeltkommande på avstanden.

Karakterene ble:

Tannvisning:    10
Fellesdekk:         0
Lineføring:         9
Dekk fra holdt:  8
Innkalling:         9
Stå und. marsj: 8,5
Hopp ov. hinder: 9
Avstand:                9
Helhet:                  9     Tilsammen 151 poeng og en 2.premie men 6.plass i klassen. Veldig bra med 0 i fellesdekk. 

Gira og jeg – og den svarte var med som anstand- har vært på Schæferhundklubben i Kongsberg og gått lydighet i kl 2.

Sto opp tidligere enn jeg gjør på hverdager, det regnet og var vått men vi kom oss avgårde sånn ca i forhold til planen. Fant fram uten problemer og var framme en time før start sånn ca. Der var det stor fin ring på gress, flott klubbhus og fine forhold. Gleder meg til Asker får det sånn.

Uansett – startet med fellesdekk og jeg visste fra trening at Gira kan ligge i to min med skjult fører men at hun ofte også stiller seg opp sånn ca halvveis så var ikke akkurat sikker på at hun ble liggende.
Jeg sto og svettet bak teltet og fikk “tommel opp” fra Anne Kristin som stå og så på. Dé tomlene var gull for en urolig sjel.
Utrolig glad da øvelsen var gjennomført med 10 i poeng. Da kunne resten av konkurransen gå som den ville for Gira hadde ligget en hel fellesdekk med skjult fører. Hurra hurra.

Her kommer filmen fra konkurransen. Jeg lover at jeg nå har lært at man IKKE klapper hunden før man tar apportbukken i konkurranse. Bare på trening. ;-D

Karakterene ble som følger: Fellesdekk:  10
Fri ved foten: 8,5
Dekk under marsj: 9
Innkalling med stå:  9
Stå under marsj: 10
Ruta:0
Apportering:8,5  (tapte ett poeng pga klapping)
Hopp over hinder med sitt: 9
Avstand: 9,5 (- 0,5 fordi hun satte seg opp og la seg ned i rykk og napp)
Helhet: 9